Hva sier forskningen om rødlysterapi?

Kontrollert studie der 113 av 136 frivillige fikk rødt eller rødt og nær-infrarødt lys to ganger i uken (30 økter), mot en kontrollgruppe på 23. Behandlingsgruppene kom bedre ut på blant annet hudruhet, målt kollagentetthet og blindet vurdering av bilder. Det bredere lysspekteret ga ingen ekstra fordel sammenlignet med rødt lys alene.

Dobbeltblind, placebokontrollert studie der 60 voksne brukte en LED-maske hjemme i 16 uker. Uavhengige bedømmere vurderte rynkene rundt øynene som tydeligere forbedret enn i gruppen med narremaske. Alle deltakerne var av asiatisk opprinnelse, og funnet kommer fra én enkelt studie.

Gjennomgang av 31 randomiserte studier med LED-lys på huden. Blant annet akne og sårheling fikk middels sterk anbefalingsgrad (B), mens de øvrige bruksområdene fikk svakere grad (C eller D). Forfatterne peker på små studier, manglende blinding og svært ulike behandlingsoppsett.

95 kvinner (45–60 år) brukte en rød LED-maske to eller tre ganger i uken i fire uker, mot narrebehandling. Spesialistenes rynkeskala viste ingen forskjell mellom gruppene, men bildeanalyse fant kortere rynker i enkelte områder, og deltakerne var mer fornøyde. To økter i uken ga like gode resultater som tre.

Metaanalyse av laser- og LED-behandling ved ulike typer hårtap. Ved arvelig hårtap (androgenetisk alopesi) økte hårtettheten mer enn med placebo etter 4–26 uker. Forfatterne fant stor variasjon mellom studiene og for lite data til å vurdere andre typer hårtap.

Fire dobbeltblinde studier med til sammen 269 menn og kvinner med arvelig hårtap. Etter 26 uker med laserkam tre ganger i uken økte antallet hår per cm² klart mer enn med narreapparat. Studien er gjort med ett bestemt kommersielt apparat, og 44 deltakere falt fra underveis.

160 voksne med arvelig hårtap brukte en LED-lue med rødt lys, blått lys eller begge deler daglig, eller et narreapparat. Ingen av de aktive gruppene nådde hovedmålet hver for seg; først når de ble slått sammen, var forskjellen mot placebo statistisk sikker. Over halvparten av deltakerne ble holdt utenfor hovedanalysen.

Samlet analyse av fire randomiserte studier som sammenlignet hårvekstmiddelet minoksidil alene med minoksidil pluss laserbehandling. Kombinasjonen ga ingen målbar forskjell i antall hår eller hårtykkelse.

Sammenlignet lysbehandling med kuldebehandling etter hard trening. Lysgruppene hadde bedre styrke, mindre stølhet og lavere markører for muskelskade. Grunnlaget er lite, og forfatterne vurderer sikkerheten i funnene som moderat til svært lav.

Metaanalyse av dobbeltblinde, placebokontrollerte studier der lyset ble gitt før trening. Lyset var forbundet med bedre utholdenhet i enkeltleddsøvelser og lengre tid til utmattelse på sykkel, men ga ingen effekt på muskelstyrke, sprint, løping eller svømming.

Oversikt over randomiserte studier på friske voksne der lys var eneste tiltak. Lysbehandling var forbundet med raskere restitusjon fra muskeltretthet, men forfatterne fant ingen støtte for økt styrke eller bedre funksjonell kapasitet.

Gjennomgang av studier med helkroppslys før eller etter trening. Ingen av de fem studiene fant bedre prestasjon eller lavere markører for tretthet. To av studiene rapporterte bedre søvn, målt med spørreskjema eller søvnmåler.

Metaanalyse av randomiserte studier på løping. Lysbehandling, alene eller sammen med trening, ga ingen forbedring i løpstid eller tid til utmattelse, og forskerne fant ingen sammenheng mellom dose og effekt.

Metaanalyse fra en forskergruppe i Bergen av placebokontrollerte studier på kneartrose. Laserbehandling var forbundet med mindre smerte og bedre funksjon enn placebo, tydeligst ved doser i tråd med anbefalingene fra World Association for Laser Therapy. Studiene brukte laser hos behandler, ikke LED-paneler.

176 personer med langvarige, uspesifikke korsryggsmerter fikk i 28 dager enten et LED-apparat med rødt og nær-infrarødt lys eller et svakt narreapparat, i tillegg til opptrening. Lysgruppen rapporterte oftere tydelig mindre smerter. Studien ble registrert først i etterkant, noe som svekker tilliten til resultatet noe.

Placebokontrollert studie med 148 personer med langvarige korsryggsmerter, tre behandlinger i uken i fire uker. Lysbehandlingen var ikke bedre enn placebo for smerte eller funksjon etter fire uker.

127 personer med kneartrose fulgte et styrketreningsprogram i åtte uker, alene eller med lysbehandling eller placebolys i tillegg. Alle gruppene ble tydelig bedre, men lyset ga ingen ekstra effekt på smerte, funksjon eller livskvalitet opptil seks måneder etter.

64 skiftarbeidende sykepleiere med søvnvansker fikk enten en LED-lue med rødt og nær-infrarødt lys tre ganger i uken i fire uker, eller ingen behandling. Lysgruppen rapporterte mindre søvnvansker og stress. Kontrollgruppen fikk ikke narrebehandling, og to av forfatterne eier aksjer i selskapet som leverte utstyret.

Metaanalyse av randomiserte studier på søvnkvalitet. Samlet fant forfatterne en liten forbedring i selvrapportert søvnkvalitet sammenlignet med narrebehandling, men med stor usikkerhet. De understreker at grunnlaget er begrenset og må tolkes med forsiktighet.

30 voksne med søvnplager, men uten søvnsykdom, brukte en lyskrage eller et narreapparat før leggetid i tre uker. Søvn målt med aktivitetsmåler var lik i begge gruppene, mens den aktive gruppen rapporterte bedre søvn og humør. Begge gruppene ble bedre på skalaen for søvnvansker.

59 personer over 60 år med søvnplager fikk nær-infrarødt lys mot nakken, hvitt lys mot øynene eller begge deler hver kveld i to uker. Selvrapportert søvnkvalitet ble bedre i alle gruppene, men søvn målt med aktivitetsmåler og melatonin endret seg ikke. Studien hadde ingen gruppe med narrebehandling.

Oversikt over forskning på lys og den aldrende hjernen, fra dyreforsøk til mennesker. Hos friske eldre er det beskrevet forbedringer i blant annet arbeidsminne. Mye av grunnlaget er dyrestudier, dose og antall økter varierte mye, og forfatterne etterlyser standardiserte metoder.

61 friske eldre fikk laserlys mot pannen i sju dager og ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 25. Arbeidsminnet ble bedre, og forbedringen varte minst tre uker. Kontrollgruppen var liten, og studien er ikke beskrevet som randomisert.

Metaanalyse av placebokontrollerte studier på kognitive funksjoner hos både friske og personer med kognitiv svikt. Hos friske fant forfatterne bare delvis forbedring, blant annet i arbeidsminne og oppmerksomhet. De ber om forsiktig tolkning fordi studiene er svært ulike.

Fire dobbeltblinde forsøk med 90 friske studenter, der hver deltaker fikk både aktivt lys og narrebehandling i tilfeldig rekkefølge. Laser på 1064 nm mot høyre side av pannen bedret visuelt arbeidsminne. Med 852 nm, eller mot venstre side, ble det ikke funnet noen effekt.