Rødlysterapi og diabetes: Kan rødlys hjelpe mot høyt blodsukker?

Tilbake til bloggen

Diabetes er en av verdens mest utbredte kroniske sykdommer, og antallet som rammes fortsetter å øke. For mange innebærer diagnosen en hverdag preget av blodsukkermåling, medisiner og konstant oppmerksomhet rundt kosthold og livsstil. I jakten på komplementære tilnærminger som kan støtte tradisjonell behandling, har rødlysterapi – også kjent som fotobiomodulering – fått økende oppmerksomhet fra forskningsmiljøer verden over. Men hva sier egentlig vitenskapen om sammenhengen mellom rødlys og diabetes, og kan denne behandlingsformen ha noe å tilby personer som lever med sykdommen?

I denne artikkelen gir vi deg en grundig og oppdatert gjennomgang av hva rødlysterapi er, hvordan det fungerer på cellenivå, og hva forskningen per i dag sier om effekten på blodsukker, insulinresistens og diabetesrelaterte komplikasjoner.

Hva er rødlysterapi og hvordan fungerer det?

Rødlysterapi er en ikke-invasiv behandlingsform der kroppen eksponeres for spesifikke bølgelengder av rødt og nær-infrarødt lys, vanligvis i området mellom 630 og 850 nanometer. Mekanismen bak behandlingen er at lysbølgene aktiverer mitokondriene, som er cellenes kraftverk, og setter i gang økt produksjon av ATP – kroppens viktigste energimolekyl. Denne prosessen kalles fotobiomodulering.

Når cellene produserer mer energi, styrkes kroppens evne til å reparere skadet vev, redusere betennelser og opprettholde normale biologiske funksjoner. Rødlysterapi påvirker hele kroppen, ikke bare der lyset treffer, men også indirekte gjennom systemer som kobler vev og organer sammen. Det er nettopp denne systemiske effekten som gjør behandlingsformen interessant i forbindelse med metabolske tilstander som diabetes.

Det er viktig å understreke at rødlysterapi ikke inneholder UV-stråling og ikke produserer skadelig varme. Behandlingen er altså fundamentalt forskjellig fra solarium og har ingenting med soling å gjøre. Det er en av de mest grundig undersøkte komplementære terapiene som finnes, med over 5 000 fagfellevurderte studier publisert til dags dato.

Hva sier forskningen om rødlysterapi og diabetes?

Forskningen på rødlysterapi og diabetes har tatt et tydelig steg fremover de siste årene, og flere studier peker i en lovende retning.

En av de mest omtalte studiene ble publisert i 2024 av forskere ved et anerkjent universitet i London. I studien fikk 30 friske deltakere en glukosebelastningstest, der halvparten mottok 15 minutters eksponering for rødt lys med bølgelengde 670 nm før de inntok en sukkerdrikk. Resultatene viste at gruppen som fikk rødlysbehandling hadde en 28 prosent reduksjon i blodglukose etter inntak, samt redusert blodsukkertoppverdi sammenlignet med placebogruppen.

Forskerne bak studien poengterer at det er viktig å understreke at studien ble gjennomført på friske forsøkspersoner, ikke diabetikere, og at en bro mellom disse funnene og diabetespasienter ennå ikke er bygget. Likevel er resultatene svært interessante fordi de demonstrerer en tydelig biologisk effekt av rødt lys på glukosemetabolismen.

En omfattende gjennomgangsartikkel fra 2024 konkluderer med at fotobiomodulering kan senke blodsukkernivået direkte, og at ulike glukosemetabolske veier i kroppen kan mobiliseres gjennom bestråling av skjelettmuskulatur eller blod. Forskningen viser at lavnivå lysbehandling stimulerer mitokondrielle komponenter og påvirker blant annet glykolyse og glukoneogenese, altså sentrale prosesser i kroppens håndtering av blodsukker.

En nyere oversiktsartikkel fra 2025 analyserer effekten av infrarød og relatert lysterapi på metabolske sykdommer, og konkluderer med at behandlingen har potensial til å forbedre endotelfunksjon, redusere oksidativt stress og modulere inflammatoriske responser – nøkkelfaktorer i metabolske sykdommer som diabetes type 2.

Hvordan påvirker rødlys blodsukker og insulinresistens?

For å forstå hvorfor rødlysterapi kan ha en positiv effekt på diabetes, er det nødvendig å se på hva som skjer inne i cellene.

Mitokondriene er ansvarlige for å produsere ATP, cellenes viktigste energikilde. Ved diabetes bryter denne energiproduksjonen ofte sammen på grunn av inflammasjon, oksidativt stress og insulinresistens. Studier viser at rødt lys aktiverer cytokrom c-oksidase, et sentralt mitokondrielt enzym, som fører til økt ATP-produksjon.

Denne økte energiproduksjonen er betydningsfull fordi cellene trenger mer glukose som drivstoff når mitokondriene arbeider mer effektivt. Forskerne forklarer at økt ATP-produksjon må næres av glukose og oksygen, og at rødt lys dermed kan øke cellenes etterspørsel etter glukose fra blodbanen. Resultatet er potensielt lavere sirkulerende blodsukkernivåer.

I tillegg har forskning vist at fotobiomodulering kan fremme aktivering av viktige signalveier i cellene og reversere nedgangen i GLUT4-uttrykket, som er den viktigste glukosetransportøren i muskel- og fettvev. GLUT4 spiller en avgjørende rolle i insulinstimulert glukoseopptak, og en forbedring av denne mekanismen kan bidra til bedre insulinfølsomhet.

Kronisk inflammasjon er nært knyttet til insulinresistens og svekket glukosemetabolisme, og rødlysterapi har vist antiinflammatoriske effekter ved å modulere immunresponser og redusere produksjonen av proinflammatoriske cytokiner. Ved å dempe denne inflammasjonen kan rødlysterapi potensielt bidra til bedre insulinfølsomhet og glukosetoleranse.

Gi deg selv bedre nattesøvn med vårt Infrarød Saunateppe! Saunateppet har praktiske åpninger til armene dersom du ønsker å lese en bok mens du nyter varmen

Kjøp Infrarød Saunateppe

Er rødlysterapi trygt for diabetespasienter?

Rødlysterapi regnes generelt som en svært trygg behandlingsform. Behandlingen bruker ikke UV-stråler, produserer ikke varme som kan skade huden, og inneholder ingen kjemiske stoffer. For de fleste er opplevelsen uproblematisk, og noen merker en mild varmefølelse på huden under behandlingen, noe som er normalt og forventet.

De vanligste rapporterte bivirkningene er minimale og inkluderer lett øyeirritasjon ved direkte eksponering og mild varmefølelse i huden, men dette er sjelden og forbigående.

Det er likevel noen hensyn som diabetespasienter spesielt bør være oppmerksomme på. Pasienter med diabetes bør overvåke blodsukkeret sitt i perioder med rødlysbehandling, ettersom forbedret sirkulasjon kan påvirke insulinfølsomheten. Dersom man bruker insulin eller andre blodsukkersenkende medisiner, er det lurt å følge med på verdiene sine for å unngå uventede svingninger.

Ved diabetisk nevropati er det også verdt å merke seg at redusert følelse i føttene gjør det vanskeligere å kjenne varme, og det anbefales å bruke enheter med relevante sikkerhetssertifiseringer og følge anbefalt behandlingstid.

Det er alltid fornuftig å rådføre seg med lege før man starter med rødlysterapi, spesielt dersom man har kompliserte diabetestilstander, bruker fotosensibiliserende medisiner, eller har åpne sår som krever medisinsk oppfølging.

Valgt av fagfolk. Brukt av utøvere. Elsket av kroppen.

RedHeal rødlysterapi paneler brukes av kiropraktorer, hudklinikker og toppidrettsutøvere som ønsker den samme lysbølgelengden og effektstyrken som i ledende forskning.

Hvordan komme i gang med rødlysterapi for diabetes?

Dersom du ønsker å prøve rødlysterapi som et supplement til din diabetesbehandling, er det noen praktiske ting å tenke på.

Forskningen som har vist mest lovende resultater på blodsukker har brukt bølgelengden 670 nm, mens studier på nevropati og sårhelning typisk bruker bølgelengder i området 630–660 nm for overfladisk behandling og 810–850 nm for dypere vevsgjennomtrenging. Et panel som kombinerer rødt og nær-infrarødt lys gir deg derfor størst fleksibilitet.

For hjemmebruk anbefales det å se etter paneler med bølgelengder i 630–660 nm-området for rødt lys og 810–850 nm for nær-infrarødt lys, og å plassere enheten 15–30 cm fra huden. Behandlingstiden som brukes i forskningen er typisk mellom 10 og 20 minutter per økt, og mange studier viser gode resultater med tre til fem økter per uke.

Det viktigste å huske er at konsistens over tid gir bedre resultater enn lange enkeltøkter. Start gjerne forsiktig med kortere økter og øk gradvis etter hvert som du blir kjent med hvordan kroppen din responderer. Og husk at rødlysterapi bør ses som et komplementært tiltak – ikke en erstatning for medisinsk behandling, blodsukkermåling, kosthold og fysisk aktivitet.

Eksperter peker på at rødlysterapi sannsynligvis vil fungere som en supplerende behandling for diabetespasienter, ikke en erstatning for standard behandling, men at det potensielt kan bidra til at man trenger lavere doser insulin eller færre medisiner over tid.

Ofte stilte spørsmål om rødlysterapi og diabetes

Kan rødlysterapi kurere diabetes?

Nei, rødlysterapi kan ikke kurere diabetes. Diabetes type 2 er en kompleks metabolsk sykdom som krever en helhetlig tilnærming med medisinsk behandling, kostholdsendringer og fysisk aktivitet. Det forskningen derimot antyder, er at rødlysterapi kan fungere som et nyttig supplement som støtter kroppens evne til å regulere blodsukker, redusere inflammasjon og håndtere visse komplikasjoner. Det er viktig å opprettholde kontakten med legen din og ikke gjøre endringer i medisinering uten medisinsk rådgivning.

Hvilke bølgelengder er mest relevante for diabetes?

Forskningen har primært brukt rødt lys i området 630–670 nm og nær-infrarødt lys i området 810–850 nm. Studien som viste størst effekt på blodsukkernivåer brukte spesifikt 670 nm. For diabetiske komplikasjoner som nevropati og sårhelning er nær-infrarødt lys i 830–850 nm-spekteret også hyppig brukt i studier med positive resultater. Et panel som tilbyr både rødt og nær-infrarødt lys vil derfor dekke de mest aktuelle bølgelengdene for diabetesrelatert bruk.

Hvor lang tid tar det før man kan se resultater med rødlysterapi og diabetes?

Det varierer fra person til person og avhenger av hva man ønsker å oppnå. Forskning har vist akutt effekt på blodsukker allerede etter en enkelt behandlingsøkt på 15 minutter, men dette var hos friske deltakere under kontrollerte forhold. For mer varige effekter på insulinfølsomhet, nevropatiske smerter eller sårhelning viser forskningen at regelmessig bruk over flere uker er nødvendig. Mange studier på nevropati rapporterer forbedringer etter 10 til 12 behandlingsøkter, mens sårhelning kan kreve enda lengre behandlingsperioder avhengig av sårets alvorlighetsgrad.