Hva sier forskningen om rødlysterapi og kronisk utmattelsessyndrom?
Det finnes i dag flere tusen vitenskapelige studier på fotobiomodulering, inkludert hundrevis av kliniske studier og randomiserte forsøk for ulike helseeffekter. Mye av denne forskningen har imidlertid fokusert på andre områder enn ME spesifikt, som muskelrestitusjon, hudhelse og smertelindring. Når det gjelder ME-utmattelse direkte, er evidensgrunnlaget mer begrenset, og det er et viktig forbehold som bør nevnes tidlig.
Forskningen som finnes er likevel interessant. Studier har vist at fotobiomodulering kan påvirke betennelsesnivåer, oksidativt stress og mitokondriell funksjon, som alle er faktorer som antas å spille en rolle ved ME. Ledende forskere innen fotobiomodulering har dokumentert hvordan rødt og nær-infrarødt lys påvirker mitokondriene og gir antiinflammatoriske effekter, noe som har bidratt til å bygge et teoretisk grunnlag for å undersøke behandlingsformen ved energirelaterte tilstander.
Systematiske gjennomganger og metaanalyser har funnet lovende resultater for fotobiomodulering når det gjelder muskelrestitusjon, redusert muskelskade og potensielle effekter på smerte og betennelse. Samtidig understreker seriøse fagkilder at det fortsatt er få høykvalitets, store kliniske studier, og at evidensen er uavklart for mange av de påstandene som ofte fremmes. Større kontrollerte studier rettet spesifikt mot ME-pasienter er nødvendig før man kan trekke klare konklusjoner.
Hvordan påvirker rødlysterapi mitokondriene og energiproduksjonen ved ME?
For å forstå hvorfor rødlysterapi er relevant for ME-pasienter, er det nødvendig å se nærmere på hva som skjer på cellenivå. Mitokondriene finnes i nesten alle celler i kroppen og er ansvarlige for å produsere ATP gjennom en prosess som kalles oksidativ fosforylering. Hos friske mennesker fungerer denne prosessen effektivt, men hos mange ME-pasienter ser det ut til at noe i denne energikjeden er forstyrret.
Forskning på ME har avdekket at pasienter ofte har lavere mitokondriell membranpotensial, redusert ATP-produksjon og økt oksidativt stress sammenlignet med friske kontrollpersoner. Studier har også vist at stoffskiftet hos ME-pasienter i noen tilfeller kan ligne på en slags metabolsk dvaletilstand, der opptil 80 prosent av stoffskifteproduktene er redusert. Disse funnene tyder på at mitokondriene kan være strukturelt og funksjonelt svekket, noe som kan bidra til å forklare den gjennomgripende utmattelsen som kjennetegner sykdommen.
Når rødt eller nær-infrarødt lys treffer kroppen, absorberes fotonene av lysfølsomme strukturer i cellene. Den mest studerte mekanismen er knyttet til cytokrom c-oksidase, som spiller en nøkkelrolle i elektrontransportkjeden. Ved å stimulere dette enzymet kan rødlysterapi potensielt bidra til mer effektiv elektrontransport, bedre oksygenutnyttelse og modulering av nitrogenoksid, et signalmolekyl som er involvert i cellekommunikasjon og blodsirkulasjon.
Det er også verdt å nevne at forskningen på dette området ikke er entydig. Noen studier har overraskende nok funnet forhøyet ATP-produksjon hos CFS-pasienter, noe som tyder på at bildet er mer komplekst enn man opprinnelig trodde. Det kan finnes ulike undergrupper av ME-pasienter med forskjellige metabolske profiler, og det er behov for ytterligere forskning for å avklare hvem som potensielt kan ha mest nytte av rødlysterapi.