Fotobiomodulering
Fotobiomodulering (PBM) er den medisinske betegnelsen på lysterapi med rødt eller nær-infrarødt lys. Ved PBM benyttes spesielle LED-lys som bestråler huden og leverer spesifikke bølgelengder for å stimulere biologiske prosesser i kroppen. Lyset absorberes av mitokondriene (cellens “energiverk”), noe som kan øke ATP-produksjonen og utløse positive effekter som bedre cellefunksjon, redusert inflammasjon og forbedret vevsheling. Uten å bli for teknisk: PBM antas å “lade opp” cellene slik at de fungerer optimalt, og effekten undersøkes nå i alt fra hudhelse til smertebehandling og stoffskifte.
PBM og overvekt: bakgrunn for studien
Overvekt og fedme er knyttet til en rekke helseutfordringer som redusert livskvalitet, kroniske sykdommer og kortere forventet levealder. Tradisjonelle tiltak for vektreduksjon inkluderer kostholdsomlegging, trening, livsstilsendringer, medisiner og i noen tilfeller kirurgi. Disse metodene kan være effektive, men de krever høy grad av motivasjon og kan medføre bivirkninger eller risiko (spesielt kirurgi). PBM har derfor dukket opp som en mulig supplerende behandling for fedme – ideen er at lysstimuli kan hjelpe kroppen med å regulere vekt og metabolisme på en trygg måte. Før nå har det vært gjennomført flere mindre studier (RCTer) på PBM mot overvekt, men resultatene har variert. For å få et klarere svar, samlet forskerne data fra flere studier i en metastudie (systematisk gjennomgang og meta-analyse) publisert i 2025. Denne metastudien inkluderte 11 randomiserte kontrollerte studier med totalt 569 deltakere. Målet var å vurdere effektiviteten av rødlysterapi hos overvektige pasienter, ved å se på endringer i ulike helseindikatorer sammenlignet med tradisjonelle tiltak som kosthold, trening eller placebobehandling (f.eks. «sham» PBM uten aktivt lys).
Hovedfunn: effekt på vekt, midjemål og BMI
De samlede resultatene fra de 11 studiene tyder på at PBM kan gi moderat, men signifikant, ekstra hjelp i vektreduksjon. Sammenlignet med kontrollgruppene viste PBM-gruppene en større nedgang i kroppsvekt, BMI og midjemål. Konkret fant metastudien at de som fikk PBM gikk ned i vekt i snitt ca. 3,5 kg mer enn kontrollutvalget (gjennomsnittlig differanse -3,54 kg). Kroppsmasseindeksen (BMI) sank også betydelig – om lag 1,2 BMI-poeng ekstra reduksjon ble observert med PBM sammenlignet med uten PBM. I tillegg krympet midjemålet markant: PBM-gruppen hadde i gjennomsnitt ~7,3 cm større reduksjon i livvidde enn kontrollgruppene. Dette tyder på at lysbehandlingen særlig kan hjelpe med å redusere bukfettrelaterte mål. Interessant nok så forskerne at effekten på midjemål viste seg relativt tidlig og var konsistent ved flere oppfølgingstidspunkter i månedene etter oppstart av PBM.
Samtidig viste analysen at PBM alene ikke nødvendigvis overgår tradisjonelle metoder i alle tilfeller. For eksempel, når PBM ble sammenlignet direkte med grupper som gjennomførte diett eller trening, var ikke forskjellene i vekt og BMI alltid signifikante. Forskerne forklarer dette med at kosthold og trening i seg selv er svært effektive tiltak for vektnedgang – PBM er altså best tenkt som et tillegg snarere enn en erstatning. Det ble også pekt på at flere av de inkluderte studiene hadde relativt få deltakere, noe som skaper usikkerhet rundt enkelte funn. Likevel er trenden klar: over tid (spesielt etter 3–4 måneder med behandling) viste PBM-gruppene en fordel også i vekt og BMI sammenlignet med kontroll. Dette antyder at PBM kan ha en kumulativ effekt som kommer til syne når kroppen får tid til å justere seg, muligens ved å påvirke indre prosesser og hormonnivåer knyttet til metabolisme.
Effekter på kolesterol, inflammasjon og stoffskifte
Vektnedgang er ikke det eneste målet ved overvektsbehandling – man er også opptatt av metabolske og inflammatoriske helseindikatorer. Også her fant metastudien lovende resultater med PBM. Personer som fikk PBM hadde en klar reduksjon i betennelsesnivået målt ved C-reaktivt protein (CRP) i blodet. CRP er en betennelsesmarkør som ofte er forhøyet ved overvekt og metabolsk syndrom; PBM-gruppene hadde nær 1 mg/L lavere CRP enn kontrollgruppene i gjennomsnitt, noe som tyder på mindre kronisk inflammasjon.
Når det gjelder blodfett og sukkerstoffskiftet viste PBM også positive utslag. Totalkolesterolet (TC) sank betydelig mer i PBM-gruppene – i gjennomsnitt rundt 23 “enheter” lavere enn hos kontroll. (For kontekst: 23 mg/dL reduksjon i kolesterol er klinisk relevant og sammenlignbart med effekten av enkelte livsstilstiltak.) Videre ble insulinresistens bedret: HOMA-IR, en indeks for insulinresistens, falt i snitt ~0,46 poeng mer med PBM enn uten. Lavere HOMA-IR indikerer at kroppens insulinfølsomhet forbedres, noe som er gunstig for å forebygge type 2-diabetes. Disse funnene stemmer overens med hypotesen om at PBM påvirker kroppens indre miljø – for eksempel ved å modulere hormoner og enzymaktiviteter – slik at metabolsk helse bedres. Faktisk påpeker forfatterne at PBM ser ut til å redusere insulinresistens, noe som kan henge sammen med endringer i hormonbalansen over tid.
Det er verdt å merke seg at ikke alle helseparametre viste forskjeller. Metastudien fant ingen signifikant effekt av PBM på kroppsfettprosent, midje-hofte-ratio (WHR) eller fastende insulinnivå i blodet. Med andre ord: selv om midjemålet krympet, endret ikke den totale fettprosenten seg merkbart mer enn i kontrollgruppene. Forskerne tolker dette som at PBM kan påvirke fordelingen av fett (for eksempel redusere bukfettet) uten at det gir utslag i prosentandel kroppsfett totalt. Når det gjelder WHR (forholdet mellom midje og hofteomkrets) og insulin, kan fraværet av tydelig effekt skyldes få studier og ulik alderssammensetning i datagrunnlaget. Uansett understreker funnene at PBM primært gir fordeler på inflammasjon, kolesterol og insulinresistens, fremfor direkte å smelte bort fettmassen. Som en av forfatterne oppsummerer: PBM har potensial til å redusere inflammasjon, total-kolesterol og insulinresistens, men viser ingen klar fordel på fettprosent, WHR eller insulin sammenlignet med konvensjonelle tiltak.
PBM som del av en helhetlig livsstil
Et gjennomgående tema i metastudien er at PBM bør ses på som et supplement til helhetlige livsstilstiltak – ikke en quick-fix eller magisk «fettsmelter» alene. Selv om resultatene er lovende, var kontrollgruppene i de inkluderte RCT-ene ofte personer som fulgte vanlige råd om kosthold og mosjon, eller som fikk en narrebehandling. PBM ga best effekt når det ble kombinert med sunne vaner, og utgjorde et ekstra løft i forhold til kun kosthold/trening. Forskerne fant for eksempel at PBM i seg selv ikke konsekvent overgikk diett og mosjon i å redusere vekt eller BMI på kort sikt – noe som egentlig ikke er overraskende. Kosthold og fysisk aktivitet er grunnpilarene i vektnedgang, og PBM kommer i tillegg til disse. Tenk på PBM som katalysator: det kan forsterke effekten av god livsstil ved å forbedre cellenes funksjon og dempe skadelig inflammasjon, slik at kroppen lettere responderer på diett og trening.
Sagt på en annen måte, lysbehandling er ingen erstatning for sunn livsstil, men et potensielt hjelpemiddel. Dersom man allerede spiser sunt, er i bevegelse og tar vare på helsen, kan PBM gi ytterligere fordeler ved å finstille kroppens balanse. Denne balanserte konklusjonen gjenspeiles også i studiens egne ord: PBM kan gi forbedringer i sentrale helseindikatorer hos overvektige – som BMI, vekt, midjemål, betennelsesmarkører og kolesterol – men det trengs mer forskning og den beste effekten sees som del av en kombinasjonsstrategi. Forfatterne etterlyser større studier over lengre tid for å bekrefte funnene og forstå mekanismene bedre, men de antyder at PBM kan bli et verdifullt verktøy i verktøykassen for vektkontroll når det brukes riktig.
Begrensninger og usikkerheter
Metaanalysen inkluderer 11 RCT-er med totalt 569 deltakere, men disse studiene viser betydelig klinisk og metodologisk variasjon – blant annet ulik alderssammensetning, grad av fedme, behandlingsparametre (bølgelengde, effekt, dosering) og typer kontrollintervensjoner (kosthold, trening eller sham-PBM). Flertallet av studiene er utført i Brasil og Egypt, noe som kan begrense overførbarheten av funnene til andre befolkninger. Ingen av studiene hadde oppfølging utover seks måneder, så de langsiktige effektene av PBM ved overvektsbehandling er fortsatt uavklarte. I tillegg er det utfordrende å blinde PBM-terapeuter, og variasjon i protokoller kan introdusere prestasjons- og vurderingsskjevhet.
Avslutning
Den nye metastudien gir altså grunn til optimisme for de som vurderer lysterapi som en del av behandling ved overvekt. PBM fremstår som trygt og kan forbedre både fysiske mål (vekt, midje/BMI) og usynlige risikofaktorer som kolesterol og inflammasjon. Samtidig er det viktig å ha realistiske forventninger: PBM fungerer best hånd i hånd med en sunn livsstil – det forsterker innsatsen du legger ned i kosthold og aktivitet, snarere enn å erstatte den. For de som er nysgjerrige på å prøve denne teknologien, finnes det kvalitetsprodukter for hjemmebruk tilgjengelig (for eksempel hos Redheal.no). Med riktig bruk kan PBM være et spennende supplement på veien mot bedre helse, spesielt for dem som allerede gjør gode grep for egen livsstil.
Referanser: Zhang, L. et al. (2025), «Effectiveness of photobiomodulation therapy in improving health indicators in obese patients: a systematic review and meta-analysis of RCTs», publisert i BMC Complementary Medicine and Therapies, PMID: 40217252 pmc.ncbi.nlm.nih.gov
